Den har stått hjemme hos foreldrene mine så lenge jeg kan huske, så for meg er den allerede et kjært og godt minne. Etter en oppussingsrunde ville de flytte den flotte kista til en mindre hederlig plass i 2.etasje, og det var da jeg så mitt snitt til å kapre denne skatten.
Etter litt smisking og blafrende øyevipper fikk jeg overta eierskapet, og var ikke sen med å rydde plass til den.
Amerika-kisten, eller "trunken" som vi kalte den, har vært min oldermors. Klistrelappene på er originale, og den har virkelig vært på amerikatur. En ekte skatt!
